Oversikt realfag

Biologi 1

Kurset har innhold av både felt- og laboratoriearbeid. Dette innebærer blant annet planlegging av arbeidet, observasjoner, dokumentasjoner og
presentasjoner av resultater. Både biologisk mangfold, cellebiologi og funksjon og fysiologi til viktige organsystemer hos mennesket og andre utvalgte dyregrupper er sentrale tema i kurset.
I Biologi 1 kan du bli trukket ut til muntlig-praktisk eksamen.

Biologi 2

Skolen har samarbeid med UITØ i feltarbeidet ved bl.a. Tokt med Johan Ruud, bioteknologi med elektroforese av DNA. Feltarbeidet er knyttet til økologiske problemstillinger hvor det biologiske mangfoldet, tilpasninger og populasjonsdynamiske aspekter blir vektlagt. Energi blir behandlet både på cellenivå som celleånding, fotosyntese og som energistrøm i et økosystem. Genetikk, bioteknologi, genteknologi og evolusjon er nærstående fagområder som utgjør den siste store andelen av Biologi 2-kurset.
I Biologi kan du bli trukket ut til skriftlig eksamen eller muntlig-praktisk eksamen.
 

Kjemi 1

Alt i naturen består av stoffer - også alt som lever. Kjemikere utforsker, bestemmer og beskriver hvordan stoffer er oppbygd på mikronivå, og forklarer på dette grunnlaget stoffenes egenskaper og reaksjoner og er viktige bidragsytere i utviklingen av bioteknologi, nanoteknologi, medisin, farmasi, miljøfag, nye materialer og nye energikilder.

I Kjemi 1 får du lære om modeller kjemikere bruker for å forklare fenomener som skjer på mikronivå. Du skal lære om vann og hvorfor den har så mange fantastiske egenskaper som er livsviktig for oss og som vi benytter oss av i hverdagen. Syrer og baser er et annet tema du skal knytte større bekjentskap med. Du vil også få lære om organiske forbindelser og hvordan du kan fremstille disse.

I løpet av Kjemi 1 vil laboratorium arbeid være en viktig del av undervisningen, i tillegg til klasseromsundervisning. Datasimuleringer, animasjoner og datalogging vil også være en av arbeidsmetodene vi skal bruke. Vi skal på bedriftsbesøk, og vi skal besøke universitetet. Kjemi1 er et morsomt kurs hvor det vil skje veldig mye, men krever innsats fra deg.

Programfaget fysikk skal bidra til forståelse av natur, teknologi og fenomener i dagliglivet. Det gir grunnlag for å bruke fagkunnskap i ulike sammenhenger, fra praktiske situasjoner i hverdagen til avgjørelser som påvirker samfunnsliv, natur og miljø. Programfaget fysikk gir innføring i fysikkens begreper, symboler og språk, og knytter teori og beregninger til observasjoner og praktisk laboratoriearbeid.

Programfaget skal bidra til å vise fysikkfagets bruk av matematikk og hvordan matematikken brukes til å modellere virkeligheten.

Fysikken er delt inn i to deler, den klassiske og den moderne. Viktige temaer er mekanikk, elektrisitet og termofysikk. I den moderne fysikken behandles temaer som atommodeller, astrofysikk, kvantemekanikk og relativitetsteori.

Både Fysikk 1 og Fysikk 2 er delt inn i fem hovedområder: klassisk fysikk, moderne fysikk, å beskrive naturen med matematikk, den unge forskeren og fysikk og teknologi.

Matematikk R1, R2 og X

Programfagene Matematikk R1 og Matematikk R2 gir fordypning i matematikk for videre studier og arbeid innen naturvitenskap, medisin, teknologi, datafag, økonomi og utdanningssektoren. Matematikk R2 bygger på Matematikk R1, som igjen bygger på Matematikk Vg1T. R1 vil bli undervist i Vg2 og R2 i Vg3.

I begge kurs gis det standpunktkarakter, og elevene kan trekkes ut til skriftlig eller muntlig eksamen.

Matematikk X bygger på Matematikk Vg1T og er spesielt beregnet for elever på Vg2 som velger Matematikk R1. Det gis standpunkt i faget, og elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen.

Matematikk S1 og S2

Programfagene Matematikk S1 og Matematikk S2 gir fordypning i matematikk for videre studier først og fremst innenfor samfunnsfag og økonomi, og gir et godt grunnlag for videre arbeid med matematikk. Matematikk S2 bygger på Matematikk S1, som igjen bygger på Matematikk Vg1T eller Matematikk 1P. S1 vil bli undervist i Vg2 og S2 i Vg3. Matematikk S1 og S2 gir til sammen lik kompetanse som R1.

I begge kurs gis det standpunktkarakter, og elevene kan trekkes ut til skriftlig eller muntlig eksamen.

Teknologi og forskningslære X

Teknologi og forskningslære X og Teknologi har tre hovedområder felles: den unge ingeniøren, den unge forskeren og teknologi, naturvitenskap og samfunn.

Den unge ingeniøren

Hovedområdet handler om teknologi i en kreativ og praktisk sammenheng. Planlegging, bygging og utprøving av teknologiske produkter inngår. Videre dreier det seg om bruk av sentrale ingeniørverktøy, materialer og byggemåter, og om bruk av sensorer og styresystemer. I tillegg handler det om vurdering av produkters funksjonalitet.

Den unge forskeren

Hovedområdet handler om vitenskapelige undersøkelser i aktuelle emner relatert til helse og miljø, og hvordan disse undersøkelsene planlegges, gjennomføres og presenteres. I tillegg dreier det seg om systematiske målinger og analyse av resultater.

Teknologi, naturvitenskap og samfunn