Oversikt språkfag, samfunnsfag og økonomi

Engelsk

Internasjonal engelsk

Kurset er delt inn i tre hovedområder:

Språk og språklæring

Elevene skal ha kunnskap om grunnleggende trekk ved engelsk språkbruk og videreutvikle språkkompetansen med vekt på språklæringsstrategier og egne språklæringsmål.

Kommunikasjon

Elevene skal kunne skille mellom ulike kommunikative strategier ved blant annet å videreutvikle skriftlige og muntlige språkferdigheter og bygge opp et rikt og nyansert ordforråd.

Kultur, samfunn og litteratur

Sentrale emner i internasjonalt samarbeid, kulturforståelse, litteratur, ulike typer medier og kulturytringer fra den engelskspråklige verden. Det dreier seg om utfordringer det internasjonale samfunnet står overfor og kommunikasjon på tvers av kulturforskjeller og ulike verdisystem. Litteratur og sakprosa vil være fra tiden etter 1950 og fram til i dag. Eleven skal presentere et større fordypningsarbeid med emne fra internasjonal engelsk eller et annet fag innen eget programområde.

Vurdering: Elevene skal ha én muntlig og én skriftlig standpunktkarakter

Eksamen: Elevene kan trekkes ut til skriftlig og/eller muntlig eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.

Elever og lærer på besøk på Leyton Sixth Form College i Nord-London

Samfunnsfaglig engelsk

Dette kurset bygger på kurset Internasjonal engelsk på Vg2.

Kurset er delt inn i tre hovedområder:

Språk og språklæring

Elevene skal ha kunnskap om det engelske språket og valg og vurdering av ulike strategier for å fremme egen språklæring. Elevene skal ha kunnskap om bruk av språklige virkemidler i ulike typer tekster.

Kommunikasjon

Elevene skal ha et rikt og nyansert ordforråd for å kunne kommunisere om samfunnsfaglige emner. Kommunikasjon omfatter også presis og sammenhengende framstilling i en rekke muntlige og skriftlige sjangere.

Kultur, samfunn og litteratur

Sentrale emner knyttet til kultur og samfunn, slik som politiske, sosiale og økonomiske forhold i noen engelskspråklige land, med vekt på Storbritannia og USA. Det dreier seg om historiske hendelser og prosesser så vel som aktuelle spørsmål i den engelskspråklige verden. Litteraturen skal være fra 1900-tallet og fram til i dag.

Eleven skal presentere et større fordypningsarbeid med emne fra samfunnsfaglig engelsk.

Vurdering og eksamen: Som for Internasjonal engelsk

Engelskspråklig litteratur og kultur

Dette kurset bygger på kurset Internasjonal engelsk på Vg2.

Kurset er delt inn i tre hovedområder:

Språk og språklæring

Elevene skal ha kunnskap om det engelske språket og valg og vurdering av ulike strategier for å fremme egen språklæring. Elevene skal ha kunnskap om bruk av språklige virkemidler og stilistiske trekk i litterære tekster.

Kommunikasjon

Elevene skal ha et rikt og nyansert ordforråd for å kunne kommunisere om emner knyttet til litteratur, kultur og samfunn. Kommunikasjon omfatter også presis og sammenhengende framstilling i en rekke skriftlige og muntlige sjangere.

Kultur, samfunn og litteratur

Sentrale emner knyttet til litteratur og kultur i den engelskspråklige verden, slik som litterære tekster og andre kunstneriske uttrykksmidler. Det dreier seg også om historiske prosesser som har ført til utbredelsen av engelsk språk og angloamerikansk kultur så vel som aktuelle spørsmål. Litteraturen er hentet fra litteraturhistoriske epoker fra renessansen og fram til vår tid. Eleven skal presentere et større fordypningsarbeid med emne fra engelskspråklig litteratur og kultur.

Vurdering og eksamen: Som for Internasjonal engelsk

Historie og filosof

Historie og filosofi 1 og 2

Programfag Hovedområder

Historie og filosofi 1 Vg2

Oldtid og myter

Antikk og samtalen

Middelalder og kildebruk

Renessanse og forklaring

Opplysningstid og perspektiver

Nyere tid og kritisk tenkning

Historie og filosofi 2 Vg3

Mennesket i moderne tid

Kunnskap og sannhetssøken

Eksistens og mening

Fellesskap, produksjon og forbruk

Politiske ideer og ideologier

Historieforståelse, historiebevissthet og historiebruk

Historie og filosofi et programfag som går over to år. Det skal gi deg en innføring i sentrale emner og problemer innen historie og filosofi. Du vil bli kjent med historiens hovedområder fra oldtid til vår tid. Historisk bevissthet hjelper deg til å forstå din samtid, og faget legger vekt på å se politikk og samfunn i vår egen tid i et historisk perspektiv.

Hva er virkelig? Hva er godt? Hva er sant? Hva kan vi vite? Hva er frihet? Hva er et samfunn? Hva vil det si å eksistere? Grunnlaget i faget er tradisjonelt en gjennomgang av tenkningen til kjente navn i filosofihistoria – naturligvis fordi det historiske perspektivet er viktig, men også fordi filosofiske spørsmål er aktuelle til enhver tid, i all menneskelig virksomhet. Tenkningen til Platon og Aristoteles kan fortsatt tilføre oss mye.

På Vg2 er det et muntlig fag med standpunktkarakter og en mulig muntlig eksamen. På Vg3 kan elevene trekkes ut til enten muntlig eller skriftlig eksamen.

Kunnskaper i dette faget gir deg en grunnleggende kompetanse for studier i humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag, som f.eks. informasjonshåndtering, journalistikk, statsvitenskap, historie, idéhistorie, filosofi.

Det første året gjennomgås historie og filosofihistorie parallelt, som vist ovenfor. Det andre året gjennomgås mer filosofiske emner, kombinert med nyere historie. Formålet er at faget ”skal bidra til å utvikle den enkeltes historiebevissthet og evne til filosofisk samtale, og stimulere til undring over hvordan mennesker har levd og handlet gjennom tidene.” Faget skal gi grunnlag for allmenndannelse, økt selvinnsikt og videre studier. ”Gjennom opplevelse, innlevelse og kritisk analyse skal opplæringen i programfaget stimulere eleven til kunnskapssøking, undring, refleksjon og engasjement.”

Økonomistyring

Næringsliv og samfunn

Hovedområdet dreier seg om næringsutvikling i Norge i et historisk perspektiv og sentrale trekk ved dagens næringsliv. Aktiviteter og problemstillinger som er felles for de fleste bedrifter, er sentralt. Hovedområdet handler videre om hvordan utnytting av ressurser kan gi grunnlag for næringsvirksomhet og interessekonflikter.

Økonomistyring

Hovedområdet dreier seg om å føre og avslutte regnskap, beregne og analysere nøkkeltall, sette opp kalkyler, budsjetter og foreta budsjettkontroll. Det handler om sentrale begreper og sammenhenger knyttet til resultat- og balanseberegning, og hvordan bedriftens regnskap settes opp etter gjeldende regelverk. Bruk av digitale verktøy er sentralt.

Etikk og miljø

Hovedområdet dreier seg om etiske dilemmaer og utfordringer i regnskapsarbeidet i en bedrift. Det handler også om revisors rolle i dette arbeidet. Videre handler det om miljørapportering og miljøtiltak.

Økonomi og ledelse

Bedrift og samfunn

Hovedområdet handler om bedriftens samfunnsansvar, årsaker til avvik mellom bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet, interessekonflikter og konsekvenser av globalisering.

Markedstilpasning og produksjonsplanlegging

Hovedområdet dreier seg om forholdet mellom en bedrifts tilpasning av produksjonen til markedet og bedret lønnsomhet. Bruk av økonomiske analyser som grunnlag for strategiske beslutninger står sentralt.

Organisasjon og ledelse

Hovedområdet handler om organisasjonsstrukturer, ledelse, kompetanseutvikling og organisasjonslæring. Det dreier seg også om bedriftens møte med ulike kulturer. Krav til HMS-arbeid og arbeidsmiljø inngår også.

Politikk, individ og samfunn

Fagene skal stimulere den enkelte til å tenke over samspillet mellom individ og samfunn, til engasjement og demokratisk deltakelse, påvirke og utvikle elevens evne til samarbeid, kreativitet, analytisk tenkning og utvikle kompetanse for deltakelse i arbeids- og yrkesliv.

Sosiologi og sosialantropologi

Er et muntlig 5-timers fag i Vg2 som inneholder bl.a.:

kulturforståelse: handler om likheter / forskjeller mellom kulturer

sosialisering: om ulike aktørers "ansvar" for dette, bl.a. massemedienes rolle

produksjon og arbeid: om arbeidets betydning for individet og for samfunnet

fordeling av goder: om makt og fordelingsspørsmål i forhold til ulike

ideologier

samfunnsvitenskapelige tenkemåter: om hvordan samfunnsforskeren innhenter kunnskap om samfunnet

Politikk og menneskerettigheter

Er et skriftlig 5-timers fag i Vg3 som inneholder bl.a.:

politiske prosesser og institusjoner: om politisk innflytelse og

massemedienes rolle

demokrati og medborgerskap: om kontinuitet og brudd på demokratiske

tradisjoner og styreformer

internasjonale politiske systemer og aktører: om maktbruk i mellomstatlige forhold

internasjonale samarbeidsforhold og konflikter: om samarbeidsformer og

regionale / globale konflikter

menneskerettighetenes verdigrunnlag: om det etiske / juridiske grunnlag for

menneskerettighetene

menneskerettighetene i politisk praksis: om årsakene til brudd på og tiltak

for å forhindre brudd på menneskerettigheter. Til disse fagene tilbyr de ulike lærebokforlag for uten lærebok også et fagnettsted med et rikholdig utvalg av nyhetsstoff og aktuelle oppgaver innen for rammen av læreplanen.

Rettslære

Rettslære 1 og 2

Metodelære - 1 og 2

Sentrale faglige begrep, etikk og rettshistorie, lovtolking og juridisk metode som grunnlag for å løse juridiske problemstillinger.

Familierett - 1

Samlivsformer, regler om samliv og skilsmisse. Reglene i barnelova, reglene om retter som barn har, reglene i vergemålsloven om barns rettslige handleevne og FNs barnekonvensjon.

Arverett - 1

Reglene i arveloven om arv, testament. Om samisk rettsoppfatning på dette området. Retten til uskifte og stillingen til samboer og registrert partner ved arveoppgjør.

Arbeidsrett og likestilling - 1

Retter og plikter som arbeidstaker og arbeidsgiver har, arbeidsmiljølova. Sentrale regler ved tilsetting og oppsigelse, ferielov, likestillingslov og diskrimineringslov.

Strafferett - 1

Rettergangsordningen - 1

Rettstrygghet gjennom domstolsordninga og de viktigste internasjonale domstolene.

Allmenne regler i straffelova. Reaksjonssystemet og kriminologi.

Erstatningsrett - 2

Regler om subjektivt og objektivt ansvar ved skader. Ansvaret til barn, foreldre og arbeidsgiver.

Menneskeretter - 2

Sentrale konvensjoner og traktater om menneskeretter. Reglene for personvern.

Avtalerett - 2

Hovedprinsipp i avtaleretten, fullmaktslære.

Kjøpsrett og forbrukerrett - 2

Retter og plikter for kjøper og selger, kjøpslov, forbrukerkjøpslov og angrerettslov, forbrukertvistlov, markedsføringslov.

Forvaltingsrett - 2

Reglene i forvaltingslov, saksbehandling. Offentlighetslov og sentrale føresegner i miljøretten.

Samfunnsøkonomi

Samfunnsøkonomi 1 og 2

Markedsteori - 1 og 2

Hvordan priser blir bestemt i et marked og hvordan pris og omsatt mengde avhenger av forbrukernes etterspørsel og bedriftenes tilbud av varer og tjenester. Markedets muligheter og begrensninger.

Nasjonalregnskap og økonomisk vekst - 1

Måling av sentrale økonomiske størrelser. Offentlig sektors rolle i verdiskapingen.

Arbeidsmarked, arbeidsledighet og økonomisk politikk - 1 og 2

Teorier for hvordan arbeidsløshet oppstår, og hva slags økonomisk politikk som kan motvirke arbeidsledighet. Lønnsfastsettelse, lønnsforskjeller i et samfunn. Hvordan den økonomiske politikken påvirker økonomien.

Prisvekst og pengepolitikk - 1

Ulike årsaker til prisstigning. Pengepolitikk. Kapitalmarkedenes betydning for økonomien.

Inntektsfordeling og miljøproblemer - 1 og 2

Hvordan inntekter fordeles innad i det enkelte land og mellom land, og virkemidler myndighetene kan bruke for å påvirke inntektsfordelingen. Hva kan gjøres for å oppnå økonomisk vekst i fattige land. Bærekraftig utvikling. Sammenhengen mellom økonomisk aktivitet og miljøproblemer.

Internasjonal økonomi - 1 og 2

Årsaker til og virkninger av internasjonal handel. Konsekvenser av økt internasjonal handel. Internasjonale avtaler. Norges forhold til Verdens handelsorganisasjon

(WTO) og Den europeiske union (EU).

Valutakurs fastsetting -2

Økonomisk vekst - 2

Mulige årsaker til økonomisk vekst og ulike virkemidler for å skape økonomisk vekst samt konsekvenser av økonomisk vekst.

Markedsføring og ledelse 1 tar for seg de fire konkurransemidlene; produkt, pris, distribusjon og markedskommunikasjon.

Hovedområdene for faget er.

Organisasjon og ledelse

lover og regler i markedsføringen

Kjøpsadferd og psykologi hos forbruker

Markedsføring og markeder

Reklameverktøyene i markedsføring

Markedsføring og ledlese 2 tar for seg områdene;

Mål og strategier for markedsføring

Analyse av konkurrenter og marked

De fire konkurransemidlene

Personal- og ledelsesutvikling

Samfunnsansvar og etikk